首页>
外文OA文献
>Å bli sin egen kostholdsveileder: En kvalitativ studie av hva mennesker med systemisk lupus erythematosus (SLE) opplever har betydning for å endre egne kostholdsvaner etter å ha deltatt på kostholdsveiledning basert på tradisjonell kinesisk medisin (TKM).
【2h】
Å bli sin egen kostholdsveileder: En kvalitativ studie av hva mennesker med systemisk lupus erythematosus (SLE) opplever har betydning for å endre egne kostholdsvaner etter å ha deltatt på kostholdsveiledning basert på tradisjonell kinesisk medisin (TKM).
Bakgrunn: Litteraturen avdekker at selv med god dokumentasjon om at kosthold fremmer helse og forebygger kroniske sykdommer, er det fortsatt mangelfull forståelse for hvorfor mennesker ikke følger anbefalte kostholdsråd. Det er begrensede studier om hvordan kostholdsveiledning basert på tradisjonell kinesisk medisin (TKM) oppleves for mennesker med kronisk sykdom i forhold til å endre egne kostholdsvaner, derfor denne studien. Hensikt: Å utforske og forstå hva mennesker med systemisk lupus erythematosus (SLE) opplever har betydning for å endre egne kostholdsvaner etter å ha deltatt på TKM basert kostholdsveiledning. Teoretisk forankring: Det er et satsningsområde innen folkehelsen i Norge å utarbeide strategier for å bedre utfallet av helsefremmende aktiviteter. I denne sammenhengen er en helsefremmende tilnærming valgt, med fokus på salutogenese og empowerment, som anses å være to sentrale aspekter i helsefremming. Metode: Studien har en hermeneutisk tilnærming med dybdeintervju med 10 mennesker med SLE to måneder etter at de har deltatt på TKM basert kostholdsveiledning. Resultater: I arbeidet med funn og fortolkninger fremkommer fire temaer som opplevdes betydningsfulle for å endre kostholdsvaner: 1) kunnskapsforståelse gjennom dialog, 2) dialog med egen kropp 3) anerkjennelse av egne valg og 4) støtte. Konklusjon: Respondentene i denne studien opplevde at å anerkjenne og anvende deres egne erfaringer og ekspertise om egen sykdom og kostholdsvaner som en integrert del av kostholdsveiledningen hadde betydning for å endre kostholdsvaner. De opplevde at det styrket deres egne ressurser til selv å regulere sine kostholdsvaner. De opplevde videre at støtte hadde betydning for å gjennomføre, opprettholde og utforske nye muligheter for å endre kostholdsvaner
展开▼
