Denne oppgaven handler om flerkulturell kompetanse og norske spesialstyrkers oppdrag med kapasitetsbygging og militær rådgivning av lokale styrker i Afghanistan, Indonesia og Irak. Disse oppdragene utføres i en kulturell kontekst som er forskjellig fra det ene operasjonsområdet til det andre og stiller derfor krav til flerkulturell kompetanse. Forsvaret spesifikt og militære styrker generelt kritiseres fra flere hold for sitt manglende fokus på kulturforståelse. Samtidig får spesialstyrkene gode tilbakemeldinger på de oppdragene som utføres. Det er derfor interessant å undersøke hvordan spesialstyrkene tilnærmer seg flerkulturell kompetanse og hvilke forutsetninger disse styrkene har for å lykkes med denne typen oppdrag.Kulturforståelse er et begrep mange har en oppfatning om, men det er lite omforent forståelse om hva Forsvaret ønsker å benytte slik kompetanse til i en militær kontekst. En god start kan være å gjøre seg selv bevisst på egen kultur og hvordan den påvirker egne handlinger. Videre er anerkjennelse en forutsetning for å kunne forstå motparten og etablere gjensidig respekt og tillitt.Norske spesialstyrker innehar mye flerkulturell kompetanse. En stor andel av dette har kommet gjennom egne erfaringer. Det vil være ulike meninger om hvor mye sosialantropologisk teori vil bidra til å løse oppdrag på en bedre måte, sett i forhold hva denne utdanningen vil kreve. En av grunnideene for KOSIFF-studiet, å etablere et teoretisk rammeverk for bearbeiding av egne erfaringer, synes imidlertid å være like relevant for personell i norske spesialstyrker.En operasjonalisering av kulturell kompetanse til Forsvarets behov krever en målrettet, nivåinndelt utdanning som integreres i de øvrige militære fag ved de militære utdanningsinstitusjonene. Erfaringene fra oppdragene kan også med fordel systematiseres og teoretiseres slik at kompetansen lettere kan overføres til andre.
展开▼
