?Augustine’s Confessions will always rank among the greater masterpieces of western literature.? Slik starter innledningen i Henry Chadwicks oversettelse av verket (Oxford World Classics, 1992). Og det er ?penbart treffende. Boken er ikke bare det mest kjente verket av Vestens st?rste kirkefader, men det har ogs? f?tt status som historiens f?rste selvbiografi. Det ble trolig p?begynt i 397 –?to ?r etter at Augustin var blitt biskop i Hippo. Men det er langt fra noen komplett selvbiografi; den kronologiske fremstillingen slutter i 387 med at hans mor, Monika, d?r –?samme ?r som han var blitt d?pt av biskop Ambrosius i Milano. Han forteller ingenting om sin retur til Nord-Afrika, om klosterlivet i Tagaste eller om hvordan han n?rmest ble tvunget til ? la seg ordinere i 391. I?en preken fra 425 forteller han hvordan han etter sin d?p ikke hadde noe ?nske om ? gj?re karriere –?hverken i eller utenfor kirken. ?Jeg gjorde alt jeg kunne for ? sikre min frelse i en lav stilling og ikke p?dra meg de store risikoene ved en h?y posisjon. Jeg ble fanget, jeg ble gjort til prest, og til slutt ble jeg biskop? (Serm. 355). Men dette skriver han alts? ikke noe om i sine bekjennelser. Confessiones er da heller ikke noen vanlig selvbiografi sammenlignet med senere eksempler p? denne sjangeren. Det fremg?r tydelig av det faktum at Augustin formulerer sine bekjennelser som en b?nn til Gud. Dessuten er det selvbiografiske materialet tilordnet et overgripende teologisk og filosofisk sikte. Det aner man allerede p? bokens f?rste side –?i de kjente ordene ?For du har skapt oss til deg, og v?rt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg.?
展开▼
